Bestilling mottatt
Bestilling registrert
Bestilling blir klargjort
Bestilling er klargjort
Bestilling er klar til sending
Beskjed om sending er mottatt av Posten
Bestilling er sendt
Pakke er mottatt
Pakke er på terminal
Pakke blir snart sendt videre
Pakke er på vei
Pakke kan hentes
PAKKE KAN HENTES, NÅ!
Pakke er hentet
Vennligst fortell hvordan opplevelsen med å hente pakken var
VENNLIGST fortell hvordan opplevelsen med å hente pakken var, for faen!
Opprinnelig publisert som kronikk i VG 19. september 2023
Av Arnfinn Pettersen. Seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør for antologien Ingen frihet uten ytringsfrihet
Jeg skulle ønske dette var enkelt. Jeg skulle ønske det var så lett som å si at det å brenne koraner er en forkastelig handling. At de som gjør det er bøller, som tyr til primitive metoder for å håne og provosere. Og at det enkelt lar seg løse med et forbud.
Men det er ikke så enkelt.
Ta den dansk-iranske kunstneren Firoozeh Bazrafkan. 5. august slo hun opp et lite bord utenfor den iranske ambassaden, i Svanemøllevej på Københavns poshe nordkant. Der brukte hun seksten minutter til metodisk å rive en koran i stykker på et rivjern. Iført en t-skjorte med teksten “Woman Life Freedom”.
Mann, 21, driter for åpent kamera, poster det på sosiale medier under tittelen “Jeg driter i rettighetene til folk som ikke er som meg!”
Gubbehøyre: “OK, det er kanskje litt ufint, men han må jo få si meningen sin.”
Folk som inviterer til fest: “Vi vil ikke ha deg med på festen vår, din drittsekk!”
Mann, 21: “Jeg er kansellert! Sensur! Woke-terror!”
Gubbehøyre: “Dakar Driteliten blir nektet å være med å leke av de slemme, wokeinfiserte dummedummedummingene! Woke ødelegger Norge! Alt var mye bedre under krigen!”
Diverse redaktører: “Det er vår plikt å dekke disse grove krenkelsene av ytringsfriheten som gjør at Norge står i fare for å bli et diktatur! Retten til konsekvensløst å være en drittsekk er selve kjernen i vår sivilisasjon!”
(Opprinnelig publisert på Humanist.no og Fritanke.no i september 2017, som en reaksjon på diverse kommentarer til at nazistene i Den Nordiske Motstandsbevegelsen, primært svensker på et kjapt norgesbesøk, avholdt marsj i Kristiansand. Teksten er marginalt reformatert.)
Nazister marsjerer i gatene og verdens mektigste mann låner øret til konspirasjonsteoretikere. Er vi blitt så tolerante for ekstremisme at toleransen i seg selv er blitt et problem? Karl Poppers legendariske formulering av toleransens paradoks er mer aktuelt enn på lenge.
«Karl Popper advarte om at ’ubegrenset toleranse må føre til at toleransen forsvinner’. Tiden er inne for norske myndigheter til å tenke grundig gjennom dette dilemmaet,» skriver de.
Or: It’s terribly sad, but I have to kill you. Boo hoo!
By Arnfinn Pettersen. Folkorist and vampirologist.
(This text was originally written for the old magazine Knokkelklang back in 2009. It was later uploaded to Academia edu, where it for the last months, for some reason I'm not willing to pay to figure out, has gotten a lot of traction. I'm posting it here to make sharing it easier. I have made a few stylistic changes, and changed a couple of things that annoyed me, but it's 99% the same text.)
We have entered a new era in the history of the vampire: For the first time we are asked to see the vampire as a victim – of abuse and of its own addiction. For the first time we are asked to feel sorry for the vampire. And by all means: Theirs may be a sad existence – but they still want our blood. And they still mean to kill us if they have to.
Roughly speaking, the history of the vampire can be divided into three parts. First there is the traditional vampire. It is essentially a dangerous ghost – though one put to a few rather different jobs, from cheap horror story scare to a desperate way to explain the sudden and unexpected death of lots of people.
Prinsipper er fint. De er nyttige ledestjerner i en kompleks virkelighet, som gjør at man ikke må tenke gjennom hver enkelt situasjon fra grunnen av. Tankemessige snarveier som forenkler navigeringen gjennom den politiske hverdagen.
Men prinsipper kan lett forfalle til latmannstenkning. Refleksreaksjoner der man skyver et prinsipp foran seg, uten å tenke gjennom situasjonen i det hele tatt. Av og til lurer jeg på om ikke ytringsfrihetsdebatten er endt opp der.
Jeg vet ikke. Jeg er åpen for at jeg tar feil. Denne teksten er først og fremst et forsøk på rydde i egne tanker.